Pizza og dyrlegebesøk


...og så et helt utrolig vakkert februarlys.  

Fant en pizzadeig i kjøleskapet, og den var like fin nå som i for et par dager siden.  Hjemmelagd deig tåler noen dager i kjøleskap, men jeg tror det var fint jeg fant den i dag. Lettvint, bare å kjevle ut og legge på litt fyll, så gjør ovnen resten. 

SAMSUNG CSC
Ble en tur til dyrlegen i dag.  Rufus ville ikke spise, og det er i grunnen så uvanlig at jeg ble litt redd.  Han er nemlig verdens største slukhals.  Derfor kjørte vi til doktoren og etter masse klemming, og sjekking, så fant han en stor tannkjøttbetennelse med åpent sår.  Jeg var jo lettet.  Selv om det utvilsomt er vondt for hunden, så er det noe det går an å gjøre noe med.  Tablettkur i noen dager, så håper vi det er i orden igjen.  Så nå er han fortsatt litt groggy, men ser mye mer lykkelig ut enn før i dag.  

Ønsker dere en fin kveld videre.  

 

 

#pizza  #februarlys  #hund  #dyrlege  

Venn med hverdagene.

SAMSUNG CSC
Nybadet Rufus ønsker alle ei flott uke.  

Regnet trommer på rutene.  Jeg hører vannet sprute fra bilhjulene når de baner seg frem gjennom vannpyttene i veien.  Det er søndag kveld.  Helgen er over.  Den startet som vanlig med store forventninger om alt som skulle bli gjort og alt som skulle bli ordnet.  Så er søndagen her sånn helt plutselig.  Jeg må bare konstatere at det er ikke blitt gjort så mye, men helgen har likevel vært super.  Kos, kos og atter kos.  Det er det som er det viktigste med helger.  

I morgen durer en ny uke i gang igjen.  Jeg er klar.  Hundene er nybadet, klesvasken tatt.  De viktige tingene er på plass.  Må bare ta en svipptur innom klesskapet for å finne ut hva jeg skal ha på meg i morgen.  Har så altfor lett for å ta det øverste i den rene haugen, og så ferdig med det.  Men tenker at man skulle egentlig unne seg å finne fram det man virkelig har lyst til å gå i.  Det gir jo så mye ekstra energi de dagene man virkelig greier det.  Jobber med saken.  Jeg må bare innrømme at jeg (bortsett fra det med klærne)  gleder jeg meg til det aller meste jeg skal gjøre igjennom uka.  Elsker helgene, men er også veldig god venn med hverdagene.  

 

#nybadet  #rufus  #hund  #papillon  #helg  #uke

Selvfølgeligheter.


Det er lett å tenke at det er altfor lite sol om vinteren.  Men denne solnedgangen i januar viser at sola så absolutt er til stede.  Blir bare så fascinert over vinterlyset :-)

Det er vel naturlig!  Naturen er jo så vakker, nesten samme hvor man snur seg.  Men det er kanskje ingen selvfølge at man greier å se det bestandig :-) 

Mange ting blir tatt som en selvfølge, f.eks. hva som er ok mat.  En liten kafe, en større kafe, et gatekjøkken, en bensinstasjon.  Jeg er sulten.  De har mat.  Jeg vil kjøpe, men hva har de?  Jo...de har selvfølgelig ostogskinke.  Gjerne med noe brød under.  Disse to matvarene er blitt sammenføyd på en sånn måte at man nå knapt får en matbit med bare ost på.  

Hva har nå dette å si da?  Jo, for det er jo ikke alle av oss som kan eller vil spise kjøtt.  Noen ganger fungerer kjøtt dårlig med kroppen.  Andre ganger har man en overbevisning om at det godt går an å spise mat uten at det er kjøtt der.  Mange steder som serverer mat synes det likevel å være vedtatt som en selvfølgelighet at "alle" spiser kjøtt.  Men sånn er det altså ikke.  Likevel møter man forbauselse over slike matvaner.  Vedtatte sannheter bør vel ikke rokkes.  Jeg må nesten le over hvor mange ganger jeg har avslått tilbudet om å fjerne skinka på et smørbrød.  Det er ikke særlig appetittvekkende å spise ost med skinkespor.  

Heldigvis blir det mer og mer vanlig med vegetarisk alternativ.  De fleste stedene vil vel med tiden snappe opp disse mulighetene      

Hjemme derimot kan man jo gjøre som man vil, og i dag har jeg laget verdens beste og kjempelettvint gulrotsuppe.  Fin alene eller med brød alt etter hvor sulten man er.  Det morsomste var at en lille crame fraiche-klatten formet seg som et hjerte :-)  Hjertegod mat på en tirsdag.  Ingen selvfølge, men supert når det dukker opp :-)



 

#vegetar  #ost  #gulrotsuppe  #vinterlys  #sol

 

Anger rundt neste sving

En ting jeg undrer meg over, er dette at det er så lett å leve i nuet.  Det jeg gjør bestemmes ut ifra øyeblikkets behov.  Det sitter litt langt inne å tenke fremover.  For eksempel med hva jeg putter i munnen.  Øyeblikket blir alltid prioritert.  Det er som om kroppen min forlanger det av meg.  Når øyeblikket er tilbakelagt og jeg har kommet rundt neste sving, kommer angeren.  For på det tidspunktet kommer perspektivet, og det sier at jeg burde heller tenkt på helse og sunnhet (og kanskje litt vekt).  Er det ikke pussig?

En ting jeg likevel har greid å gjennomføre til tross for øyeblikkets behov for å slange kroppen i godstolen og sysselsette hjernen med tom underholdning, er treningen.  Jeg har bak meg en uke der jeg nådde mine treningsmål hver dag.  Resultat?  Kroppen kjentes sår og øm over alt.  Men hjertet er lykkelig.  Dette går veien.  Det var godt å hvile lørdag og søndag.  Men nå er jeg klar for å ta fatt på ei ny treningsuke.  Tjue minutter med styrke og tjue minutter med uttøying er helt perfekt for meg akkurat nå.  Det mangler kanskje litt kondisjonstrening, men jeg er for øyeblikket veldig komfortabel med å trene på kveldene, har funnet en tidslomme, og da kan jeg bare ikke trene fart og spenning, for da blir jeg så våken.  Det får komme etter hvert.  Synes styrkeøvelsene får kroppen til å livne til og tøyingene gjør utrolig godt de også.  Så her regner jeg med at når jeg kommer rundt neste sving så er jeg i ferd med å få en kropp som fungerer fint på alle måter. 

Alt vi gjør skaper konsekvenser, og kunsten er å tenke litt over ting på forhånd.  Jeg jobber med saken :-)

 

 

 

 

#trening  #perspektiv  #styrkeøvelser  #uttøying

 

 

 

Unne dem det?

Jeg kjente en veldig klok dame en gang.  Hennes holdning var at "det er da plass til alle her i verden".  Med det mente hun at man må se på andre mennesker som ressursser i sitt liv.  Som ressursser i lokalsamfunnet.  Hun greide å leve dette budskapet, og det har alltid vært godt å være i nærheten av henne.  Man slappet av.  Ble sitt "bedre jeg".  Det gjør godt når man møter omgivelser som utstråler inkludering og aksept.  Jeg tror slike mennesker har det veldig bra selv også, for de omgir seg med mennesker som har noe å gi av seg selv og ville andre godt.  De kan finne venner som er lojale, og de møter smil og glede på sin vei.  

Hun er en sjelden blomst.  Når jeg tenker etter, er hun en veldig sjelden blomst blant sine medmennesker.  Er det bare meg, eller er det mer vanlig å bli møtt med et konkurranseinnstinkt i møte mellom mennesker?  Er det mer vanlig å bli møtt med en vurdering i forhold til hvor man står i hierarkiet?  Dette minner meg faktisk på en annen dame, en jeg ikke kjente så godt, men som likevel gjorde et stort inntrykk ved sin væremåte.  Hun kom bort til meg i en kaffepause på et seminar i jobbsammenheng.  Hun var hyggelig og vi pratet og lo.  Helt til hun plutselig så vurderende på meg og spurte hva jeg egentlig jobbet med.  Jeg måtte bare innrømme at jeg var i en nokså alminnelig jobb.  Hun reiste seg bestemt.  Gadd ikke å finne på en unnskyldning en gang.  Hun var ikke en som gadd bruke tid på annet enn de i høye posisjoner.  Hun hadde nok blitt lurt av at jeg var på god talefot med mange i denne gruppen, så hun trodde at jeg også tilhørte den.  

Ytterligheter finnes jo alltid.  Men det er alltid et interessant spørsmål dette hva vi bedømmer mennesker etter.  Er det penger, status og bekjentskaper?  Eller våger vi å se etter de gode menneskelig egenskapene?   

Når jeg tenker etter er vel de fleste ett eller annet sted på linjen mellom ytterpunktene.  Det vil si at om det er få som er på den helt ekskluderende siden, så er det også nokså få som lever et inkluderende liv.  Er det redsel som driver folk til å stenge kolleger, naboer og andre ute?  Er de redde for å miste noe om de åpner seg for nye mennesker på et menneskelig plan?  Er det slik at man har bare en viss kvote, og må passe på at den fylles opp med "best mulig" materiale?  Eller er det slik at det gode vil vokse i ens liv og føre mere godt med seg?  Altså at det ikke er sånne begrensninger, men at man blir møtt med åpenhet og aksept om man selv sender det ut?  

Jeg har i grunnen ikke noen svar på disse spørsmålene.  Men synes det er fint å lufte noen tanker slik at man får større bevissthet om sine idealer :-)  Ha en fortsatt fin søndag.  

 

 

 

 

 

#mennesker  #inkludering  #aksept  #hierarki  #klok

Mykt, varmt og hvitt.


Elsker mitt nye sjal :-)

Dette sjalet har jeg heklet i to ulike kvaliteter passende til heklenål nr 4.  En litt stødig ull/alpakka-blanding og en mer fluffy.  Det er vekslet i brede striper mellom de to garnkvalitetene.  Det ser stripete ut, men det er fordi det fluffy garnet er litt mer gjennomsiktig.  

Verdens enkleste heklearbeid.  Starter med en luftmaskeremse som er så lang som jeg vil ha sjalet øverst.  Legg remsa over nakken og se hvor langt ned du vil at det skal henge.  Mønsteret er slik:  Hekle en stav i 5. luftmaske fra nålen.  Så fortsetter du med 4 luftmasker og en stav i 5. luftmaske.  Sånn gjør du hele veien.  Hver gang du kommer til enden av omgangen, stopper du før den siste buen slik at det blir en bue mindre for hver omgang.  Slik dannes den spisse formen.  Sjalet er ferdig når det er igjen en bue.  Til slutt kan du knytte på frynser.  På dette har jeg heklet en kant rundt til slutt.  

Et morsomt og raskt håndarbeide som kan gjøres uten å følge alt for godt med, så du kan godt se en film mens du hekler :-)  Resultatet er et sjal helt etter ditt behov, og gjort på en kveld eller to.  



 

#hekle  #sjal  #alpakka  #håndarbeide

Helgevask og tulipaner.


Rosa tulipaner foran solnedgangen.  De står i oldemors gamle krukke.  

Helg.  Et herlig ord.  Uka er sånn i full fart.  Derfor er det så herlig å kjenne friheten gripe fatt i kropp og sinn når det blir helg.  To hele dager, i tillegg til fredagskvelden.  Jeg skal gjøre akkurat det jeg har lyst til.  Spise akkurat det jeg har lyst til.  Tenk det.  Litt snop blir det nok helt sikkert.  Prøver å legge vekt på "litt" - hehe.  Pussig i grunnen.  Helga lover så mye.  Den gir så mye også.  Selv om ingen ting av stresset blir borte, så er det liksom det forsvinner mens helga pågår.  Det er i grunnen et av hverdagsmiraklene, må jeg si.  

Jeg dyrker jo friheten til å gjøre det som faller meg inn.  Likevel er helgene fulle av ritualer.  Ett av dem er husvask.  Den kan jo foregå på så mange måter.  Noen ganger bare tørrmopper jeg, men til helgen må det vann til.  Jeg sverger ofte til salmiakken, men denne gangen tror jeg det blir mer lettvint ferdigmopper.  Det får være bra nok.  Etter at huset er vasket og det verste av støvet er sveipet bort, er det så fint med en tulipanbukett på denne årstiden.  Levende lys hører også til.  Kall meg gammeldags, men disse ritualene gjør hele helgen for meg.  Når de er unnagjort har jeg fått den stemningen jeg trenger for å senke skuldrene og ta imot helgefreden.  Det er så herlig.  Ha en flott fredagskveld :-)


En detalj fra min fargerike gang.  En krukke Primula, hører med på denne årstiden, synes jeg.  Broderiet røper min forkjærlighet for Carl Larssons kunst.  

 

 #helg  #tulipaner  #primula  #broderi  #carllarsson  #helgevask 

Den mest verdifulle førsteplassen.

Idealer og førsteplasser...  Verden er full av dem.  I mange sammenhenger hører det så absolutt hjemme med rangering etter resultater.  Hva ville et skøyteløp være uten seierspallen?  Tenk om alle bare gikk i sitt eget tempo og hadde det gøy?  Eller at de kanskje nøt en vakker dag, en soloppgang eller frisk luft?  Det ville ikke være så interessant å følge med på - ville det?  Ville vi bruke særlig mye tid på en slik melding:  "I dag gikk skøyte-Per i en gråstripete drakt og han ser veldig fornøyd ut.  Kan det være den vakre soloppgangen?  Det går ikke så fort, men se på det fornøyde smilet!."  Selvfølgelig ville vi ikke det.  Meningen med skøyteløp er å komme først eller så nær førsteplass som mulig.  Det samme er jo med langrenn på ski.  En fotballkamp var meningsløs uten at man holdt regnskap på antall mål for hvert lag.  Selvfølgelig er det sånn.  

Førsteplasser hører så godt hjemme i målbare idretter.  Enten det nå er poenger, mål eller tid.  Men er det naturlig å overføre dette idealet til alle livets situasjoner?  

En hører så mye om kroppsidealer.  De unge jentene har en nærmest umulig oppgave med å fremkalle en "idealkropp".  Modne kvinner strever ikke mindre.  Alltid er det hungeren etter de flate magene og de spretne rumpene.  Og hvilke råd man kan få!  Gjør denne øvelsen, løp ditt, spis datt.  Og hva med oss litt mer tilårskomne?  Altså for egen del må jeg bare svare at joda - flat mage skulle ikke være meg imot.  Men det stopper jo liksom der.  Men det finnes kanskje en seierspall for flate mager?  Ja, det er jo alltids bodybuilding-  Men jeg må si at noen ganger kan man få det inntrykket at konkurransen om flat mage strekker seg mye lenger enn det.  Bare tenk på alt som selges av remedier for å klemme på plass magen.  Alt fra strømpebukser til langt mer avanserte plagg med hold-in.  Effekten lar ikke vente på seg, for det er vel et faktum at klær sitter bedre på en flatmaget kropp.  Eller hva?  

Vel, jeg må innrøme at det ikke hadde vært meg imot å kunne vise frem en paddeflat fremside av kroppen.  Men det er nok langt igjen.  Så, inntil målet er nådd -  hvor står jeg i konkurransen?  Langt nede på resultatlista, må jeg bare innrømme.  Så hvordan står det til med meg - sånn bakom magen?  Joda - smertelig klar over at jeg bærer rundt på ti kilo for mye.  Skal jeg tillate meg selv å være fornøyd likevel?  Joda, det er jo ikke det store skjønnhetsidealet som driver meg uansett.  Samme hvilket ideal jeg kan bedømme meg selv etter, så finnes det noe som strekker seg litt lenger enn det overfladiske?  Jeg fnyser.  Hvem bryr seg om det stikker ut en valk her og der?  Ikke jeg i alle fall.  Så det så.  Eller?  Nei, det er ikke sant.  Det gir jo velvære å føle seg bra også.  

Men så er det jo i tillegg denne helsa da.  Det er vel allment kjent at magefettet er noe av det verste man kan ha på kroppen.  Legene kan vise til at det kan gi store helsegevinster om man blir kvitt dette fettet.  Magefett kan gi opphav til alt fra nyreproblemer, hjertesykdom, betennelser og kreft blir det hevdet.  Så joda - det kunne vært en ide å prøve litt hardere på å bli kvitt det.  Det sitter så utrolig hardt da.  Krever så mye av meg å få bukt med det.  Men jeg bestemmer meg for at jeg bare MÅ prøve å finne veien mot en flatere mage i løpet av våren.  Ikke for å vinne i stil og eleganse, men for å vinne helse og velvære.  Tror dette må være den aller mest verdifulle førsteplassen.  

 

 

#magefett  #førsteplass  #kroppsidealer  

Fete opp hunden!


Prince - litt rablete tegning, men vi er enige om at han ligner på søte seg på bildet :-)

Prince er en liten pappillon.  Ja, ganske liten.  Har ligget på ca 3,5 kilo hele livet.  Nå er han tolv og et halvt år, og de siste månedene har han mistet vekt til vår stor fortvilelse.  Ved siste veiing var han bare 3.1 kilo.  Appetitten hans har aldri vært helt på topp, men det har da gått jevnt og godt.  Jeg begynte å bli alvorlig bekymret, for å være helt ærlig.  Man blir jo så knyttet til en hund, og tanken på at kjæledyrene kan ha en alvorlig sykdom, er uutholdelig.  Et besøk hos veterinæren ble veldig beroligende.  Han konkluderte med at alt ser og kjennes normalt ut.  Det var en stor lettelse.  Men han var jo blitt så mager at det bein og knokler kjentes spisse når jeg klappet og stelte han.  Dette har aldri vært noen storspiser, og jeg så med stigende bekymring på at han satte igjen i gjennomsnitt halve matporsjonen sin i løpet av uka.  Jeg gir hundene et for de liker veldig godt.  Köberforet består av tørket kjøtt og presset korn.  Men likevel ble det mye mat til overs i koppen til Prince.  Jeg spurte dyrlegen, jeg lette på nett etter noen velprøvde fetekurer for hunder.  Men fikk egentlig ikke noen entydige råd.  Var litt redd for å gi fløte, for mange hunder kan få dårlig mage av melkeprodukter.  Til slutt fant jeg det enkleste av det enkle.  Mye tyder på at olivenolje er like sunt for hunder som for mennesker.  Så nå får han ca en spiseskje olje over maten til hvert måltid, to spiseskjeer hver dag.  Og for et resultatt!  Prince spiser opp maten sin med liv og lyst.  Den uka jeg til nå har dynket maten i olje har det praktisk talt ikke stått igjen mat, og ribbeina kjennes ikke like godt som før.  For en fremgang!  Til helga skal han veies igjen.  Jeg håper virkelig at dette varer :-)


Hvit vinter fører med seg mye snø.  Det er jo veldig flott og vakkert.  Men kan også by på sine vanskeligheter.  Særlig om man er litt for optimistisk med tanke på når man må måke vekk snøen.  Fristende å gamble på at det går greit, eller at det regner bort...   I dag tidlig hadde jeg ganske dårlig tid.  Hadde ikke brøytet og tok sjansen på at jeg kunne ta litt fart over det plogen hadde lagt opp.  Men akk, jeg måtte stoppe for møtende trafikk, og dermed var katastrofen et faktum.  Jeg satt fast med kram, tung snø pakket under bilen.  Kom ikke av flekken.  Måtte krafse frem snøen, først med hendene, så fant jeg på å bruke ved.  Det var jo ikke mulig å komme til med spade og sånne ting.  Til slutt fikk jeg løsnet den.  Ah.  Lykke!  Noen minutter for sent på jobben, men likevel fornøyd.  Nå har jeg skjønt alvoret.  I skrivende stund hører jeg en brøytende nabo i full gang utenfor veggene her.  Jeg gleder meg allerede til morgendagen :-)


Da var det endelig klart for litt mat.  Lun salat i dag.  Stekt løk og sopp med grønne erter, rød paprika og grønne bønner.  Mmmm.  


Drysser på litt feta og havsalt, så er middagen i boks.  Ha en fin kveld :-)

 

 

#pappillon  #olivenolje  #søt  #snø  #fastkjørt  "brøyting  #hundefor  #kjæledyr  #lunsalat  #fetaost  #havsalt

 

Grøt og gamle helter.


Kjempesulten, så grøt på 1-2-3 ble helt perfekt :-)

Snarlaget risengrynsgrøt og den gamle storfilmen Show Boat fra 1951 ble helt perfekt på en tirsdags ettermiddag.  Hadde akkurat vært ute med hundene da jeg oppdaget en lekkerbisken i kjøleskapet og en på tv-skjermen.  Hverdagslykke!

Var forresten et helt nydelig lys ute nå nettopp.  


Vinterhimmel en tirsdag ettermiddag i januar.  

En av de store sangene fra Show Boat er Ol´Man River.  Den kan du høre her   Det er mye drama i denne filmen.  Konfliktene ligger på kjærlighet og tro, men også på samfunnsproblemer.  Filmen ble laget i 1951, men samfunnskritikken er mye eldre.  Romanen plottet er bygd på er fra 1926.  Det er nokså merkelig, synes jeg, å se gamle holdninger til folk som er litt annerledes.  Det blir jo litt kulturhistorie dette da, samtidig som det er et kjærlighetsdrama, og så utrolig masse flotte sanger, mange av dem med Kathryn Grayson.  Det er vel kanskje sangene, fargene, stemningen jeg synes er finest da.      

 

#grøt  #vinterhimmel  #showboat  #ol´manriver  #hverdag

Hvitt og vakkert


Endelig fikk vi hvit vinter :-)

Ny uke.  Ferdig med influensaen.  Sen treningsøkt unnagjort.  Styrke kombinert med solid uttøying.  Bedre kan man ikke føle seg. 


Så vakkert ute nå...det gjør godt i sjelen :-)

Og inne er det tulipantid. 


Måtte bli hvite tulipaner til helgen.  Nå begynner de å springe ut.  Så fine, synes jeg. 



Ha en super uke :-)

 

#tulipan  #hvitvinter  #hvitt  #vinter  #vintertre  

Nellik og ved.


Glovarm te med allehånde og nellikspiker.  

I går kveld skjedde det jeg absolutt ikke trengte akkurat nå.  Plutselig og helt ut av det blå satt jeg der og skalv av kulde, kroppen verket og hodet kjentes ut som om det var i ferd med å bli klemt helt flatt.  Jeg fant senga i en fart - var ikke noe annet å gjøre.  Da morgenen kom var kroppen så tung at det kostet en helt del å få hunder luftet og matet.  Etterpå var det bare å gi beskjed om at denne jenta ville ikke bli å se på jobb i dag.  Måtte også melde avbud til en interessant konferanse i kommunens regi.  Jaja, helsa er jo uansett det viktigste!

Etter morgenstellet, sank jeg tilbake i senga og har nå når det er langt på dagen kommet meg opp igjen, fått fått varme i ovnen og kjenner at formen er stigende, men slett ikke god.  Sitter akkurat nå i godstolen, kjenner varmen fra ovnen krype inn i kroppen fra utsiden og en glovarm kopp te med allehånde og nellikspiker gjør veldig godt innvendig.  Jeg vet jo ikke helt om disse krydderne som gjør teen til rene heksedrikken virker.  Men jeg har hørt at det skal være bra, og så smaker det jo litt av "medisin" da.   

Jeg har jo forresten så god tid i dag, så jeg søker litt på nett om akkurat disse krydderne.  Det kan jo være fint å finne noen fakta om emnet.  Og ganske riktig, på en urteside finner jeg ut at nellik er en urgammel medisinplante som bl.a. har den egenskapen at den hemmer både bakterier og virus.  Derfor er det jo akkurat det jeg trenger i dag :-)  Allehånde skal ha god virkning mot forkjølelse samtidig som den sies å være fin for blodsirkulasjonen.  Og det høres jo fint ut, synes jeg.   :-)

Jeg har varm drikke i koppen, masse ved og, så dagen skal nok gå sin gode gang.  Satser på at fremgangen skal fortsette slik at jeg får vært litt mer aktiv i morgen :-)

 

#ved  #te  #nellikspiker  #allehånde  #syk  

Januarsol og travelhet.


Januarsol en morgentime.  Samme hvor travelt det er, prøver jeg alltid å legge merke til den vakre naturen rundt meg :-)

Mandag er mulighetenes dag.  Uka ligger blank og fin foran.  Fem arbeidsdager der mye er bundet i forpliktelser, men også der mye kan bli til på grunnlag av egne valg. Tror vi alle har muligheten til å gjøre noen (små) valg for oss selv, og disse er viktige, for det er jo kanskje her vi finner selve meningen med livet.  Derfor er mandag en sånn viktig dag, synes jeg.  Den kan være tung på sine måter, det kan jeg ikke nekte for.  Men jeg liker ikke helt å kalle dagen for "blåmandag" likevel.  Selvfølgelig er det litt kjipt å bryte seg ut av senga i sekstida for å stille på jobb halv åtte.  Men likevel.  Det er en sånn følelse av  å være i starten på noe fint.  En helt ny uke ligger foran.  Det er som om mulighetene drysser inn i livet mitt, synes jeg. 

Forrige uke var rimelig hektisk.  Karakteroppgjør er ingen spøk når godt i overkant av 100 karakterer skal settes.  Men nå er det hardkjøret over, heldigvis.  Bare det gir en boost, og jeg kan falle tilbake til "normale" dager (hva nå det er).  Treninge står høyt på lista over de viktige tingene.  Det er jo viktig i enhver alder, men kanskje aller mest når man har noen år "på baken".  Da er forskjellen mellom trent og utrent rett og slett dramatisk.  Så til tross for at dagene gikk i hundre før helga, greide jeg å gjennomføre en bitteliten treningsøkt (nesten) hver dag.

Mulighetene ligger der, og ambisjonsnivået er høyt.  Men i dag tidlig greide jeg ikke helt å holde tidsplanen for de store ambisjoner, for det var nok litt for fristende å bli værende under den gode, varme dyna.  Resultatet ble en hesblesende morgenstund kan man godt si.  Hundene ble luftet og matet så fort som det bare var mulig.  Jeg måtte jo også ha mitt enkle morgenstell og jammen greide jeg å klemme inn litt Pilates før jeg suste avsted.  Det gjorde dagen for meg.  For, som jeg nevnte over, så er forskjellen i dagsformen til å ta og føle på når det gjelder både humør og muskler. 

Når jeg kommer hjem må jeg jo bare fortsette med litt mer.  Litt kondisjon og litt skikkelig yoga, så er denne dagen en vinner og en veldig god start på uka. 

 

 

#januarsol  #trening  #mandag  #helse  #Pilates  #travelt 

Og så gikk sola ned.


Dempet, men ikke mindre magisk solnedgang i januar.  

Vinteren i naturen Lfascinerer meg så utrolig mye.  Fargene er så annerledes.  Kontrastene så store.  Lyset er så intenst, mørket så svart.  Lysspillet er bare helt fantastisk.  Blekt lys mot den mørke bakgrunnen.  Disse bildene er tatt i ettermiddag rett utenfor huset her.  Jeg ser meg aldri mett på det.  

ÅRets vinter har vært utrolig mild her i Trøndlag.  Men nå er kulden her, så etter hundelufting, vedbæring osv. var jeg helt iskald og hendene sved, så da var det godt å finne et par gode, varme votter.  Disse er i tovet ull - herlige Tove-garnet som gir så myke, varme plagg. 



Jeg må nok finne fram disse vottene igjen og komme meg bort på skolen.  Rettebunkene venter...puh...

 

 

#rettebunker  #votter  #tovedevotter  #vinterhimmel  

 

En helt vanlig mandag :-)


En innholdsrik mandag starter nyåret for meg.  Pc'n er åpen og klar, fløyta og noteboka ligger på vent til senere. 

En helt vanlig mandag, men ikke helt. Prinsippielt sett kjennes kriblingen fra et nytt år, nesten våryr i kroppen. Muligheten ligger foran og året går mot sin lyseste tid.  Men i praksis sitter ukene med julemat og julelatskap fortsatt godt på plass og gjør vekkerklokka til noe veldig upopulært må jeg bare innrømme.   Morgenen ble ikke helt så sprudlende som jeg kunne ønsket meg, så her må tiltak settes inn, for sånn kan det ikke fortsette.  Med dette standpunktet i hodet og tv-nyhetene på full guffe, gikk jeg rutinemessig til verks og startet dagen med mitt vanlige pilateskvarter.  Denne treningesformen er så grei, synes jeg på en tidlig og travel morgen, for den krever egentlig bare at man gjør den.  Ingen spesielle klær er nødvendig og ingen dusjing etterpå.  Det tar et kvarter, og det er det ikke så vanskelig å få tid til selv om man starter tidlig på jobb.  Etterpå kjenner jeg meg mange hakk friskere og så er det bare å ta fatt.  De store treningsutskeielsene får komme etter hvert.  

Vel ankommet arbeidsplassen, kan jeg konstatere at det kanskje ikke bare var jeg som var litt slapp i dag.  OG det er jo en trøst.  Synes alltid første dag etter juleferien er den verste å starte på.  Etter de f.eks. sommerferie eller påske er det ikke like tungt.  Hvorfor vet jeg ikke helt, men kanskje har det noe med mørketiden å gjøre. 

Etter noen hyggelige timer i klasserommet med en ikke fullt så hyggelig deadline med retting og avslutting av første termin, har jeg en time i kulturskolen med noen herlige små fløytister.  Dette er jo på en måte mitt gamle yrke, og jeg synes det er utrolig flott å jobbe som musikkpedagog - littegranne i allefall.  Jeg husker jo hvordan det var å ha full stilling i kulturskole og jobbe ettermiddag, helger og kveld.  Det er noe man blir trøtt på egentlig.  Men i dag skal jeg spille de kjente og fine småsangene i en times tid.  Det er jo bare koselig det  :-) 

Hjemme venter mine to små pelsdotter, og datteren min har fortsatt noen dager ferie fra studiene.  Hun og jeg er ett hundre prosent enige om at nå er vi ferdige med julematen for denne gangen.  Nå i nyårets første uke skal vi ha grønt og godt på alle fatene.  Skal bli deilig å komme igang med hverdagssunne matvarer igjen. 

 

 

 

#hverdag  #mandag  #nyår

Agatha Christie og snop - et spennende liv :-)



Søndagskveld i godstolen.  Har endelig kommet hjem etter en juleferie på farten for å besøke familie både her og der.  Så utrolig godt å lande.  Fant ei hel skål med julesnop også.  Den kan jo ikke få stå i fred :-)  Julebrus var det også.  Det ligger an til en kjempekveld i latskapens tegn.  På tv har jeg funnet en god gammel Agatha Christie.  Margareth Rutherford som Miss Marple som løser et uløselig mysterium.  Filmen er fra 1963, er i svart hvitt.  Jeg bare elsker årgangsfilmer.  Perfekt søndagskveld.  I morgen begynner hardkjøret mot karakteroppgjøret til første termin.  Men i kveld er det bare kos for alle pengene.  



Har fortsatt røde lys i stakene, juleduk på bordet og julebrus i glasset.  Lar jula stå noen dager til. Rydder den sånn litt gradvis ut frem imot helga. Jeg gleder meg faktisk til å start på jobb igjen nå.  Spise hverdagsmat og ha det litt travelt.  Stresse på som vanlig.  Håper du også har en kos søndagskveld og gleder deg til å ta fatt på det nye årets oppgaver.  

 

 

 

#julebrus  #julesnop  #søndagskveld  #agathachristie  #missmarple

Julen fortjener sin ærlighet.

Rydde, vaske, pynte til jul, servere og spise den gode julematen.  Den største gleden er å feire sammen med de man bryr seg om.  Men hos meg følges denne følelsen tett av den største sorgen.  Dette innlegget begynte jeg å skrive på julaften.  Men det var så vanskelig, for det er så lett å prøve å "hoppe over" alt det vanskelige uten å gi det ord.  Julaften er jo en gledens dag, og jeg må bare innrømme at jeg elsker julen.  Men så er den også blitt så full av vonde følelser.  Den er blitt full av sorg  og et helt vanvittig savn.  En stol står tom hos oss.  Siden sønnen min gikk bort for et drøyt år siden har livet fått en stor forandring.  Så nå lever jeg i to verdener samtidig.  En lys, lett og juleglad.  En tung, trist med bunnløs sorg.  En sorg som aldri tar fri, som aldri går over.  Jeg og mitt liv får jo fortsette.  Men at han mistet en så stor del av livet sitt, det er vondt å tenke på, så komplett meningsløst.  

Jeg tar meg i å ønske at det bare kunne være bare noen få dager i året da ting igjen kunne vært "normalt" så man kunne finne litt hvile fra dette.  For det er virkelig tungt å bære - ingen grunn til å late som om det ikke er det.  Jeg har også tenkt at man skulle fått "innvlget" en samtale der man kunne fått noen svar,  der man kune fortelle hvor mye personen betyr.  Var det noe jeg kunne gort?  Men sånn blir det aldri.  Det blir aldri noe annet enn denne mørke, dype tomheten som man alltid må bære med seg.  

Mange har prøvd å overbevise meg om at dette var "til det beste".  Liksom sånn at det er en "høyere styrelse" i alt som skjer.  Eller at jeg må føle en slags takknemlighet fordi han trolig ble "spart" for vonde ting i den fremtiden han ikke fikk.  Eller "hans tid var til ende".  Jeg synes faktisk alt sånt er komplett idiotisk.  Og jeg føler ingen behov for å dikte opp en mening eller en forklaring.  Det er bare så fælt og grusomt.  Ingen bortforklaringer kan gjøre noe med det.  Både sønnen min og virkeligheten fortjener at jeg møter dette på en dønn ærlig måte.  

Den største hjelpen har i grunnen vært å møte andre som har opplevd dette selv, Det har vært folk jeg kjenner fra før, men også ukjente som har tatt kontakt og fortalt om sin egen sorg.  De har alle sammen gitt meg mye bare gjennom den lille klemmen, et raskt blikk eller det lille spørsmålet "hvordan går det med deg?".  Det har vært fint å vite at vi er mange som kjemper denne kampen.  Og jeg har tenkt mye på det en venninne i samme situasjon sa, nemlig at "døden er en del av livet".  

Det har blitt en stor forandring i mitt liv.  Det handler om å lære å leve livet på en helt annen måte enn før.  Det er noe tungt og trist der som aldri forsvinner.  Men samtidig skjer det noe annet.  For  midt i det største mørket, begynner man å lete til man finner det største lyset.  Midt i den dypeste fortvilelsen griper man gleden så begjærlig og eier den så mye, mye mer enn før.  Når man står på bunnen av tilværelsen, kan man virkelig se mot nye høyder.  Det er veldig selvmotsigende, men samtidig sånn livet mitt er blitt.  Det vel slik at den ene ytterligheten skaper den andre.  Det er ikke sånn at jeg tenker det som skjedde var bra, så får jeg alt dette fine.  Nei og atter nei.  Det blir det aldri.  Men når det skulle være så galt, så må man bare kjempe seg videre, og da blir denne evnen til å finne kontrasten til det onde noe som hjelper meg videre, på tross av det vonde.    Og det nye året som snart kommer, har mer håp enn noen gang - midt i håpløsheten.  Det er ikke så lett å forklare dette.  Men likevel er det noe av det ærligste jeg kan si akkurat nå.  

 

 

#savn  #sorg  #jul  

 

 

 

Slow motion luksus.


Mye lekkert på fruktfatet i jula.  

Hei igjen på Sjursmessedagen - 23. desember - lille julaften.  Japans nasjonaldag og for mange en merkedag.  For noen er det knyttet gode minner til dagen, andre må kjempe med å kombinere vonde minner med en gledens høytid.  Hva dagen enn betyr for deg vil jeg ønske deg en fin start på juletiden.  

Lille julaften er jo dagen før julaften, eller kvelden før kvelden som vi helst sier.  I gamle tider ble natt til julaften mange steder i landet kalt vaskenatten.  Da skulle man vaske vegger, bord og benker før alle som bodde i huset skulle bade og ta på seg rene juleklær.  Jeg har heldigvis vasket ferdig det meste.  Og selv om jeg ser at mange allerede i flere dager har kost seg i sine julehjem, kjenner jeg meg helt i rute selv om det fortsatt gjenstår litt pynting her i mitt hus.  Etter gårsdagens kaos der alt virket uoppnåelig, er det meste nå ordnet og klart.  

Sjursmess er også et gammelt navn på denne dagen.  I følge sagnet sies det at navnet kommer fra det at sjura (skjæra) forsov seg fordi hun ikke merket forskjell på dag og natt.  Jeg må si at jeg synes dette kan være et godt poeng.  Jeg har veldig lett for å snu døgnet selv i juletiden.  Det så lett å la dag og natt flyte sammen når det er så lite dagslys.    

Så ja, jeg har lett for å la klokkene være mest til pynt i juletiden.  Merker at skuldrene synker tilbake til nullpunktet når jeg lar meg styre av de små tingenes logikk.  Det er for meg litt av meningen med jula.  Mye god mat er det på bordet.  Men prøver å styre unna det rene fråtseriet, og setter fruktfatet på en sentral og lett tilgjengelig plass. Masse herlig frukt å få. Og det er man glad for i januar.

 Viktigere enn overdådigheten og enorme matretter, er for meg å kunne spise akkurat når jeg har lyst.  Å kunne la frokosten smelte litt sammen med middagen i en kombinasjon av saltmat og søtmat og det vi har lyst på :-)  Disse dagene blir en slags slow motion som gjør godt for kropp og sjel.  Bare det å kunne ta tid til å lese ferdig boka eller se ferdig filmen uten å se på klokka, er ren luksus.  Nå er jeg jo blant de priviligerte som dels har fellesferie og dels avspasering i jula, så da går det an å lene seg godt tilbake.  Men jeg husker  også til den tiden jeg hadde en arbeidsplass der det var arbeide i juledagene.  Det var noe spesielt med det også.  Dagene ble jo ofte kortere enn vanlig kan jeg huske ,og mange ganger tok vi litt ekstra kos og senket skuldrene selv om vi var på kontoret.  

 

 

#jul  #lillejulaften  #sjursmess  #

 

 

 

 

Tabbekvote og julekort


Noen ekstra pakker må bare pakkes inn, så er jula snart i boks.  

Haha...jeg altså!  

Desember er lang.  Det er i alle fall sikkert sikkert.  Mange dager i en hel adventstid.  Man vil jo ikke stresse seg ihjel heller.  For jula - den kommer da likevel, det er ikke stressnivået som avgjør hvor fin jula blir.  Ikke sant?  Hm.  Så blir det liksom så travelt, for et minimum må jo på plass.  "Plutselig" oppdaget jeg for noen dager siden at det måtte være på tide å sende julekort.  Men det går jo selvfølgelig noen dager før jeg husker å legge en pakke kort i handlekurva på butikken.  Vil jo ikke stresse heller :-)  Planene om å brodere, fotografere, pusle sammen egne julkort gikk fløyten i år også.  Haha - håpet lever fortsatt da.  Men omsider fikk jeg da handlet en fin pakke med julekort som jeg syntes utstrålte mer glede enn høytid egentlig, med nisser og snø og alt sånt vi ønsker oss.  Med hendene fulle av bæreposer kommer jeg så hjem, rydder på plass.  Og rydder.  Rydder og rydder.  Fornøyd med meg selv når jeg finner senga altså.  Og i dag skulle være den store kortskrivedagen.  Hadde kaffekoppen klar, penn var funnet frem.  Så kommer det store spørsmålet.  Hvor er julekortene?  De er i huset et sted.  Men hvor?  Jeg har lagt dem på et "lurt" sted der det skal være kjempelett å finne dem.  Men hvor var det da?  Jeg må bare gi opp letingen.  For dette er så typisk.  Jeg må egentlig ha alt liggende fremme.  Hvis jeg legger ting ned i skuffer. og inn i skap, er de liksom som borte for meg.  Jeg kan jo finne ting, men det er i grunnen bare som flaks.  Jeg husker at jeg stakk pakken med julekort inn i noe.  Men nå er de bare helt borte.  Samvittigheten kommer krypende.  De skulle jo liksom være fremme til jul da.  Det er jo julekort!  Stress i magen, tåke i hodet.  Jeg er helt håpløs.  Og jeg som hadde så god tid!

Men nå er det sånn at det er faktisk ikke bare julekortene som kommer sent her i huset.  Jeg hadde kontroll på alle julegavene helt til jeg fant ut at ikke alt ville komme fram før jul.  Netthandel er praktisk og behagelig.  Butikkene har jo stor pågang og kan bli utsolg for det som står på ønskelista.  Nå har jeg de rette gavene, men de kommer ikke fram før julaften.  Og dette må man jo egentlig regne med, for postens julerush er jo ikke akkurat noe nytt av året.  Fant ut at det er et par gaver som blir liggende i postomløpet til over jul.  Jeg har jo råd for det, selvfølgelig.  Nye gaver er kjøpt inn i nærmeste butikk.  De matcher kanskje ikke originalene helt hva ønsker og pris angår, men de blir kjærkomne likevel, såpass kjenner jeg meg rimelig sikker på.  Og mottakerne blir helt sikkert fornøyd når det avsløres dobbelt sett med julegaver.  Kaoset ble kanskje til en vinnersituasjon til slutt.  

Når det gjelder julekortene er det bare en ting å gjøre.  Legge tabben bak seg og gå på med friskt mot.  På turen til butikken i dag er det bare å kjøpe nye kort.  Så går de i posten i morgen.  Da kommer de garantert for seint fram, men det hadde de vel gjort om de ble postet i dag også kanskje.  Haha, jeg løser det som vanlig ved å fylle på med gode ønsker for det nye året.  Ingen grunn til å stresse med jula.  Den kommer likevel.  Og alle blir jo glade bare fordi det er jul.  De verste tabbene blir jo noe man kan le av i ettertid også - bare man får dem littegranne på avstand.  

 

 

#jul  #julestress  #julegaver  #julekort  #juleforberedelser

 

Desembernatt.

 

Jeg bare elsker disse desembernettene.  Sitter her og skriver og har ikke lyst til å møte senga riktig ennå.  Det er noe med den roen som fins nå rundt jul.  I natt "snur" sola også.  Vi har hatt årets korteste dag.  Nå er vi så langt fra sola som vi kommer.  Men i natt snur det og vi går bokstavelig talt motsatt vei - mot lysere tider.  Dagene blir lengre og lenger.  Umerkelig til å begynne med.  Men året går sin gang og om et par måneder kjenner vi pust av vår.  

Det er så mange tanker om jula som svirrer rundt oss.  Det ser ut som om alle har en mening om hvorfor vi skal få feire jul og noen faktisk også hvorfor vi ikke bør det.  Eller at vi kanskje bare kan feire jul, men at budskapet bør tones ned.  Debatten går - noen ganger høylydt.  Men faktum er at vi har frihet til å møte jula slik vi vil - om vi vil.  Dette er en stor verdi i seg selv.  Men solsnu kan ingen gjøre noe med i alle fall. Denne natta og dagene rundt blir naturligvis også hva vi gjør dem til.  

Zoggs FITZROY Badedrakt navy
#badedrakt  #solsnu  #vinternatt

 

Svømmetrenden holder seg her i huset.  Formen er stigende, og det er herlig.  Lover meg selv at når nyttårsaften kommer, da skal jeg gi meg selv et høytidelig løfte om at det  rett og slett skal prioriteres slik at treningen ikke må droppes.  Satser på å svømme formen på plass nå i løpet av juleferien.  Så blir det fint å fortsette med litt hopp, sprett og vekter etterpå.  

Jeg har tenkt litt i det siste på at det kunne snart være på tide med ny badedrakt, så jeg sitter her og leter på forskjellige sider.  Ikke akkurat  badedraktsesong, kan jeg merke, men litt utvalg er det da.  For oss som buler ut her og der, for å si det sånn, kan slike plagg by på store utfordringer.   Mange badeantrekk er nok designet aller mest for å se lekre ut på stranda.  Og ingen ting galt med det.  Men likevel er det ikke alle av oss som kan velge ut ifra slike kriterier.  For meg gjelder det nemlig å finne en der det er mulig å få plass til alt som skal inni, og så er det viktig å få til god bevegelighet.  Altså at alt sitter stødig og holder ting på plass. Og jammen fant jeg en badedrakt som jeg tror kan funke.  For meg i alle fall.  Solid passform, og ikke for utringet.  Dermed blir den stødig og jeg tror ikke det vil skje noen uhell under svømmeturen med denne :-)  Friske farger er også en herlig treningsmotivasjon.  :-)

 

 

 

#badedrakt  #solsnu 

 

Klør krabbe, styrter mus!

 
Det fins mange eksempler på orddelingsfeil her og der.  Noen av dem er morsomme i seg selv, noen blir morsomme når de blir misforstått i ulike sammenhenger.  Hovedregelen på norsk er at en ting er ett ord.  Hvis disse ordene blir delt, betyr de plutselig helt andre ting.  For eksempel så er det forskjell på kort betaling og kortbetaling.  Eller sukkererter og sukker erter.  Eller koke kaffe og kokekaffe.  For ikke å snakke om fjertstyrt mus og fjern styrtmus.  Jeg har lekt litt med noen av de mulighetene som oppstår her.  

 

Reise lykke.

"Det var jammen en kort betaling", smilte damen bak disken.  Hun het fru Sandra Nilsen og drev veikroa sammen med mannen sin.  Da jeg og min kollega, som het Jens, kom inn på spisestedet, var hun midt oppe i en liten epoisode i garderoben.  Jens og jeg hadde stoppet for å få erte suppe.  Min kollega var forøvrig spesielt glad i å spise pinner, men de hadde ikke det på menyen den dagen, så det ble til at vi begge bestilte får i kålkjøtt med bear naise.  Det smakte fortreffelig, og snart sto vi ved disken igjen for å bestille kaffe og vaffel som dessert.   

Fru Nilsen måtte heve stemmen da hun snakket til gutten i garderoben.  "Nei, dette er vår jakke", sa hun.  "Men det er da en vinterjakke", hylte gutten mot henne.  Hun tok et bestemt grep i jakken og hengte den inn i et skap.  "Sånn, nå er den ute av verden", sa hun.  

"Jeg for min del", sa fru Nilsen, "jeg liker nå best å koke bok".  Min kollega nikket.  "Ja, min kone foretrekker å koke malt, men det er vel noe lignende, vil jeg tro".  Fru Nilsen samtykket i det synet.  "Ja, det blir jo det", sa hun.  "Men nå skal jeg koke kaffe, så dere våkner litt før dere drar videre".  

Hun hadde blikket festet på en tv-skjerm mens hun fant frem et par vafler til oss fra kjøkkenet sitt som var fullt a de mest moderne hvite varer.  Til og med en helt hvit tv.  Jens og jeg var ikke så interessert, men for henne var bryllupet til prinsesse Kake toppen på underholdning.  Hun smilte til Jens.  "Du får hilse din kone og si at selv om støv suger så er det ingen ting mot å måtte stirre på en skitten  tøykurv i ukesvis".  Han garanterte at han skulle gi beskjed om det.  

"Du kan forresten tro vi skal ha kule lys til jul i år", sa hun og var plutselig så trist at hun snufset.  "Jeg trenger litt ekstra hygge nå når mannen min plutselig har fått helt lamme lår med ben".  Jens og jeg så på hverandre og visste ikke helt hva vi skulle si eller gjøre.  Hun snufset ganske høyt nå.  Men endelig fortsatte hun å snakke.  "Han måtte legges inn på en smådyr klinikk", sa hun.  "Men der var det bare syke pleiere, så det var ikke særlig vits i hele oppholdet.  Så nå må vi spare også".  Hun trakk et skjelvende sukk.  "Så dere skjønner, vi  kommer ikke så langt på ferie i år."  Vi stirret på henne og ventet at hun skulle bryte ut i krampegråt.  Men utbruddet var over nå. Takk og pris!  

Hun tørket bare tårene og ropte mot bakrommet der mannen hennes satt helt alene i en stol med gips på begge lårene.  "Husk at når Smult ringer, så vil han ha sin pc pult igjen.  Vi har lånt den lenge nok nå".  Det kom bare et grynt der innefra.  Nesten som når drue sukker.  Fru Nilsen brølte for å overdøve mannens grynt.  "Dessuten må du bare regne med at han etterlyser fjern styrtmus også.  Den har han ikke sett på flere måneder."  Mannen slengte noe i veggen og bante høyt.  Han visste ikke hvor denne musa var lenger, det var helt tydelig.   "Han er så lei av dyre unger", sa fruen unnskyldende for å dekke over utbruddet.  "Og tror dere ikke at han oppdaget at vi har tyveri sikret for lange tider fremover.  Dere så vel at jeg gjemte jakka"?  Jens nikket.  "Dere skulle bare vite hva make-up koster", brølte det fra bakrommet.  Han hadde nok sitt å tenke på den mannen.  Kollegaen min lo unnskyldende og ristet på hodet for å vise sin medfølelse for ekteparets problemer.  Jeg må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet selv også.  

Så satt vi ved bordet igjen da, og skulle riktig kose oss med maten.  "Skal du virkelig bruke ferien din på det"?  Jens så spørrende opp mens han hevet venstre øyebryn.  Jeg nikket.  "Jeg tenkte å ta ferie i neste uke for å se på toalett ruller", sa jeg.  "Blir jo litt hekta på dette livet på veien".  "Bare pass på når tiger reker.  Det er ikke lett å styre unna da", sa han.   Jeg nikket samtykkende.  

Vi spiste i taushet en lang stund.  "Jaja", sa min kollega.  "Jeg har hørt at rimelige fly reiser over hele verden.  Tenkte å undersøke om det gikk an å få haik med et av dem".  Jeg sperret opp øynene.  Dette var interessant.  "Ja", fortsatte han,  som om han leste tankene mine.  "jeg er så lei av å bare sitte hjemme og se på at terasse dør".  Jeg kunne ikke si ham imot på det, selv om man fikk regne med at det var slik på denne årstiden.  Hadde tenkt den tanken selv mange ganger.  "Jeg for min del gleder meg bare til å få en pause fra å bringe bær", sa jeg, og det var lett å se at han forstod meg godt.   "Ja vi blir jo lei av at sukker erter alle de andre, og at eple drømmer høylydt om at strand leker".  Jeg kunne ikke vært mer enig.  Livet på veien var en prøvelse.  "Det er derfor jeg vil se på at toalett ruller", sa jeg.  "Det kommer til å bli en fin avveksling".  Min kollega satte et mørkt blikk i meg så jeg rykket til.  "Hvordan går det på dette glatte føret da"?  Jeg trakk på skuldrene.  "Alt er bedre enn når asparges topper og biter".  "Hah", sa han "da skulle jeg gjerne hørt hva du hadde sagt når krabbe klør".  

Sannheten var at jeg faktisk holdt på å gi opp.  "Nei, nå skal jeg satse på at den japanske mat varer", sa jeg.  Han nikket anerkjennende.  "Da trenger du ikke å kjøre så fort heller", sa han.  "Nei", sa jeg, "men tenk om jeg møter en situasjon der konge reker langs veien"?  Han svarte ikke på det.  Jeg falt i tanker, for jeg visste at resten av dagen ville jeg kjempe mot at krabbe klør.  Han hadde hatt et poeng der.  

"Pass deg når tunfisk biter i vann da", sa han.  Vi var utenfor veikroa igjen nå.  "Ja, men alt vannet er jo frosset til is nå når det er vinter", sa jeg mens jeg lastet en kort stokk opp på det lille lasteplanet mitt.  Han vinket.  Jeg løftet hånda til hilsen mens jeg klatret opp i mitt eget førerhus.  Snart rullet vi i hver vår retning på veien igjen.  Jeg skulle kjøre litt på en blind vei før jeg  begynte å snirkle meg mellom strekene som kommer når en tiger reker langs den snødekte veien.  Det var skummelt.  Men nå satt jeg i det trygge setet mitt med dyre tøfler på føttene og hørte på at Kandis sukker i bakgrunnen.  Da var det ikke noe som kunne stoppe meg.  Jeg hadde tross alt funnet lykken på veien. 

 

 

 

#orddeling  #ord  #deling  #humor

 

 

 

På tide nå!


Med denne engelen ønsker jeg alle en flott fjerde søndag i advent.  

Våknet i morges og kjente meg stiv, støl, ubevegelig, dvask, lat osv.  Dette kunne ikke fortsette.  Fjerde søndag i advent og jula er like rundt hjørnet.  Hvis kroppen har fått anledning til å være i så dårlig form nå, hvordan skal jeg da møte det nye året?  Ingen tvil.  Det var på tide nå!  Badedrakt ble funnet frem fra glemselen og kursen gikk mot nærmeste svømmehall.  Dette er den aller aller beste trimmen for å komme opp av grøfta, syns jeg.   Funker hver gang.  Snilt mot ledd og det kjennes som om absolutt alle muskler får kjørt seg - pluss kondisen.  Etter en drøy kilometer i bassenget var jeg andpusten, men lykkelig.  Badstua var en god belønning etterpå.  Følte meg helt på topp, men så kanskje ikke så flott ut haha -


sliten, men lykkelig  og klar for badstua etter en flott treningsøkt. 

Så - siden jeg nå har forbrent massevis av kalorier, blir man jo helt tom og da trengs det påfyll.  Esken med Belgiske Trøfler liksom forlangte å bli åpnet, og vips hadde jeg skåla foran meg - populært hos resten av familien også. 

Disse med kaffe til - perfekt.  Nå er det på tide å starte på middagen.  

Så langt...en perfekt søndag.  Kroppen kjennes helt utrolig - på vei opp igjen nå.  

 

#trening  #dvask  #lat  #svømmehall  #belgisketrøfler  #advent  #engel

Desemberbilder


Naturen er så vakker på denne årstiden.  Her er noe av det jeg fant på en liten formiddagstur.  Lyset er så lyst og mørket er så tungt.  Noen ganger forsvinner fargene.  Dette bildet er ikke redigert, bare puttet en ramme på det for å la det komme bedre frem.   

De små detaljene er det også mange av-. 

Det lyse er så lyst og det mørke så tungt.  Fine kontraster rett fra naturen. 

Og noen ganger er det morsomt å legge på en ekstra stening.  En liten vridning fra grått til blått.  



Disse grantrærne blir nok ikke juletrær, de er alt for store for det.  De gir derimot et majestetisk der de står midt i naturen.  




#natur  #trær  #detaljer  #desemberlys  #desemberbilder  

Mine Setesdalskofter.

Jeg har to av dem.  De er selvstrikket og har vært med meg i mange år.  I tillegg har jeg slitt ut en og vokst ut av noen.  Setesdalskofta er så tidløs og jeg er veldig glad i mine.    Disse to er strikket i rent ullgarn.  Synes å huske at jeg brukte Triplex eller Heilo den gangen.  Synes mønsteret er stilrent og fint, så det har vært en favoritt i min garderobe.  Det er jo nesten ikke noe som slår en skikkelig lusekofte når det gjelder å holde varmen.  

Den svarte er 25 år gammel.  Strikket som genser og med vid høyhals.  Den er også strikket som oversize slik moten var på den tiden.  Derfor kan jeg også bruke den i dag (haha). 

Vid høyhals er praktisk og behagelig.  Det blir lunt på halsen samtidig som den ikke kjennes kvelende varmOversize modell som nå er akkurat passe.  Gammel mote som fortsatt er i bruk.  

l

Tradisjonsrik mansjett. 

En liten mønsterdetalj.  Synes denne strikketradisjonen er et så harmonisk mønster.  

Den rødgule er ca tjue år gammel.  Også den strikket som genser og med rund hals med vrangbord.  Typisk farger fra 90-tallet som jeg syntes var veldig fine på den tiden.  Ble lei av den etterhvert, men nå har jeg tatt den frem igjen.  Fargene er jo både lune og friske synes jeg nå.  

 

 Rød og gul med omvendt fargekombinasjon på ermene.  

Vekslet mellom rød og gul bunn.  

Mansjett med gul bunnfarge.  




#setesdal  #setesdalskofte  #kofte  #strikketradisjon

HÆL TIL JUL

                                                                                                                                                            Ble så fristet av garnpakke og mønster til disse flotte julesokkene at jeg bare måtte sette i gang.  De ble populære, så de rekker nok ikke å komme under treet slik planen opprinnelig var.  Det ble nesten ikke tid til å dampe dem før de var i bruk.  Jeg ble helt myk, så frøkna får bare ha dem til kosesokker i hele juletiden.  De ble fine om jeg skal si det selv.  Og det syntes hun også.   Strikking er gøy da!

 

Men hadde det ikke vært for disse grå hadde det ikke blitt noen julesokker.  Jeg fikk den ideen å gå i gang med et par sokker igjen, for hjemmestrikkede sokker er virkelig ønsket her i huset.  Så var jo vrengborden snart ferdig, men hvordan var det nå det skulle gå videre?  Skrekk og gru!  Hvordan skulle den hælen felles?  Spekulering frem og tilbake.  Prøving, opprekking, prøving, feiling.  Innsikten kom til slutt.  Måtte innrømme at hælfelling ikke lenger satt i fingrene.  Rart dette med sånne ting som man kan gjøre med hendene.  Nytter ikke å tenke seg frem til det.  Måtte bare finne frem mønster.  Ah - sånn var det!  Mine første sokker på mange mange år ble etterhvert et faktum.  Det beste av alt - de kom på føttene umiddelbart :-)  Da er det virkelig artig å strikke. 

 

 

#strikking  #sokker  #hælfelling  #julesokker

 

Hekselås i adventstid.

 

 
Adventsstjerner er så koselige.  Denne henger i stuevinduet hos oss.  Med spiss ned, men det er ok bare det ikke er ei femstjerne :-)

Betlehemsstjerna har funnet sin plass som symbol på veiviseren som leder til glede og sannhet i livet.  Som adventsstjerne har den fått en fast plass i mange vinduer i hele desember.  Selv om de har ulike former og fasonger, både med fem, seks og sju takker, så synes jeg de står for vakre idealer.  Hver velger stjerner etter eget smak og behag.  Bare når det er snakk om femstjerna er det viktig å passe på så symbolikken blir rett.  Ja, for her finnes det en omvendt utgave med en betydning som vi kanskje helst vil unngå.       

Den femarma stjerna kalles også et pentagram.  I gammel norsk tradisjon nevnes den ofte som marekors.  Mara var ei vette, eller ei omskapt heks, som plagde folk, særlig når de sov.  Ordet mareritt skriver seg fra denne tradisjonen.  Folk hadde en forestilling om at dette var en overnaturlig kvinneskikkelse som la seg over folk slik at de følte seg kvalt.  Da hadde de bruk for marekorset, eller hekselåsen, som denne femarmede stjerna også ble kalt.  Vanlig var det å risse det inn i døra.  Troen var at de onde maktene ble låst fast inne i figuren.  Men vel og merke hvis det sto med to spisser ned.  For da var det et symbol for sunnhet og godhet.  Var marekorset derimot satt opp ned, altså med en spiss ned, mente mange at det var et symbol på ondskap.  Derfor passer jeg alltid  på at femstjerna har en spiss oppover og to spisser nedover.  Vil jo glede meg til jul - ikke sant? :-)

 

#jul  #advent  #julestjerne  #adventsstjerne  #marekors  #mareritt  #mara 

 

 

 

 

Akkurat helt passe

Så herlig med litt hvitt på bakken nå i mørketiden.  Litt kaldt og snøen blir liggende noen dager.  Ikke så mye at snøskufla må fram, men akkurat passe til at det blir lyst og vakkert.  

 
Noen få julekaker på et fat.  Ikke til å bli mett av, men akkurat passe til å glede seg til jul. 

Konjakkuler er bare noe av det beste jeg vet.  Skåla er ikke så stor, men som du ser ble det akkurat passe i løpet av kvelden i går.  

 
...noe dette er et tydelig bevis på.  Skåla ble tom.  Akkurat passe.  

Forventningsboksen.

 
Forventningsbokser er de verste boksene å være inni.  De kan være både pen og solid.  Fin utenpå, men akk så vanskelig å være innesperret i.  

Spørsmålet er hvem som definerer meg?  Eller hva?

Hvor langt kan jeg tøye grensa uten at definisjonspolitiet blir sinte og gjør tiltak for å gjenopprette kontrollen?  

Dette politiet som kanskje bare sitter inni mitt lille hode.  Eller de kan være virkelige krefter like i nærheten av meg som passer på hva jeg kan tørre å oppnå eller hva jeg kan tørre å ha på meg.  Eller hva er det egentlig jeg innbiller meg?  Hvor langt skal jeg strekke meg?  Hva er det jeg truer?    

De som kontrollerer er faktisk nærmere enn vi tror mange ganger.  Av og til er de veldig vanskelige å få øye på.  For de gjør jobben sin helt umerkelig.  Et lite blikk, en kort kommentar er alt som skal til for at du bøyer nakken og gir blaffen i å utfordre.  

Haha, sier du kanskje, det gjør i alle fall jeg. I alle fall har jeg tenkt sånn mange ganger, for det er da ingen som kontrollerer meg.  

I tilfelle dette er virkelighet, så er du utrolig heldig.  For meg ser det ut som om forventningene i omgivelsene styrer mer enn vi tror.  Alder fir eksempel er en forventningsboks.  Aldersgruppene må stå i giv akt for forventningspresset.  Du må ikke snakke du som ikke er tørr bak ørene enda.  Du må ikke si sånt du som brude være voksen nok til å vite bedre.  Nei nå må du gi deg!  Prøv å eldes med verdighet.  

Kjønn er en annen forventningsboks, og er minst like sterk som dette med alder.  Det er ikke populært å snakke om det taket kvinner smeller hodet inn i om de prøver å ta de høye trinnene på karrierestigen.  Mange mener at å - i 2015 - er vi ferdig med sånt.  Jeg har mine tvil.  Tenk på hvem du selv ville gitt et viktig oppdrag;  en mann if ørtiårene eller en gammel dame?  Nyhetsbildet forteller at det kan være noen troll inne i dette skapet.  Jeg mener å ha hørt at det fortsatt finnes ulik lønn for likt arbeid mellom menn og kvinner, men håper det er en feiltolkning fra min side. 

Hvilke forventninger har jeg til meg selv?  Tør jeg å ha det?  Mange ganger har jeg en følelse av at det som burde vært forventninger til meg selv og kunne vært en drivkraft har så lett til å bli til en slags dagdrømmer som ikke fører meg noen steder.  Fordi det er så grunnleggende innprentet at nei, det kan jeg nå ikke gjøre, og slik går det da ikke an å tenke eller huff nei dette går da ikke an.  Er det bare meg?  eller flere som kjenner seg igjen her? 

 

 

#forventninger  #muligheter  #forventningsboksen  

 

 

Havet på nært hold.

video:blger

Havet på nært hold - bølgeskvulp i fjæra .

 

De enkle hverdagsgledene i naturen betyr altså veldig mye for meg, og her deler jeg noe av det jeg setter sånn pris på med dere.

Ønsker dere en flott tirsdag videre. 

Joda, jeg bare elsker å sitte med en god latte og se ut på travle bygater, eller sitte i min egen verden med macen i fanget og kaffeduften i neseborene.  Jeg elsker å gå i butikker og kjøpesentrene er nærmest mitt andre hjem, haha.  

Og likevel - naturen gir alltid en følelse av ro og nærhet som det er vanskelig å finne andre steder.  Vind og bølgeskvulp er naturopplevelser rett utenfor stuedøra og er sjelebot i hverdagen.  . 

 

 

 

#bølger  #vind  #natur  #kvalitet  #livskvalitet 

 

 

 

 

Stil til jul.

Hvilken julestil skal man velge i år?  Stilrent hvitt med glitter og stas?  Julerød og varm?  Kul med glidelåsmønster? 
Stram og mørk eller litt mer rufsete i grått?  Valgets kvaler er som de bruker å være.   Snart må avgjørelsen tas.  Her er noe å tenke på så lenge :-)
Dry Lake TAMARA Jerseykjole hvit / DEBY DEBO DORE Sommerkjole gull / Cream WIBHA Kjole grey sky / Anna Field Jerseykjole sort / Anna Field Jerseykjole red
#julestil  #kjoler  #bloggklubben  #valg
Les mer i arkivet » Februar 2016 » Januar 2016 » Desember 2015
anneemargrethe

anneemargrethe

62, Bjugn

Årene går, og med dem kommer alderen :-) Hva gjør den med selvbildet? Hva gjør den med ditt forhold til kropp, og for den del også til sjel? Denne bloggen er en reise i meg selv. Haha, litt ego her, men altså. Utforske og dele. Finne fine ting i hverdagen og fremheve dem, enten det gjelder interiør eller antrekk, tanker eller noe godt på fatet. Kanskje noe kreativt? En reise i hverdagens små og store gleder er det jeg ønsker å skape med denne bloggen. Hvis en eller flere kan finne mening i det jeg deler, og kanskje litt inspirasjon til sine egne hverdager, er jeg veldig glad for det.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits